Derivasjon: Tangent

Ligningen for en tangent til f(x) i x = x0:

\begin{aligned}
y & = f’(x_0) (x - x_0) + f(x_0)
\end{aligned}

+ Hva er en tangent?

En tangent er en rett linje som berører grafen, og har samme stigningstallet som grafen i punktet de har felles.

Figuren over viser tre tangenter:
1. Den røde har positivt stigningstall
2. Den grønne har negativt stigningstall
3. Den lilla er en horisontal tangent og har null i stigningstall

Legg merke til:
1. Tangentene har positivt stigningstall når grafen stiger, dvs. f(x) > 0
2. Tangentene har negativt stigningstall, når grafen synker, dvs. f(x) < 0
3. Tangentene er horisontale i topp- og bunnpunkt, dvs. f(x) = 0

+ Hvordan finner vi ligningen til en tangent?

Når vi vil finne ligningen for tangenten til f(x) i x = x0, starter med ligningen til en rett linje:

y = ax + b

Stigningstallet til en tangent, a, er det samme som den deriverte til funksjonen i punktet de har felles:

\begin{aligned}
a & = f’(x_0) \\
\Rightarrow \quad y & = f’(x_0)x + b
\end{aligned}

Vi vet at grafen og tangenten skal ha et punkt felles (x,y) = (x0, f(x0)). Det kan vi sette inn i ligningen over for å finne b:

\begin{aligned}
f(x_0) & =  f’(x_0)x_0 + b \\
\Rightarrow \quad \qquad b & = f(x_0) - f’(x_0) x_0
\end{aligned}

Dette uttrykket for b kan vi sette inn i ligningen for tangenten:

\begin{aligned}
y & = f’(x_0)x + b \\
\Rightarrow \quad y & = f’(x_0)x + f(x_0) - f’(x_0) x_0
\end{aligned}

Og så kan vi rydde litt for å få et finere uttrykk

\begin{aligned}
y & = f’(x_0) (x - x_0) + f(x_0)
\end{aligned}

Og, vips, har vi ligningen for tangenten til f(x) i punktet x = x0.

+ Eksempel: Hva er ligningen til tangenten til f(x) = x2 i x = 3?

Vi setter først x0 = 3 i formelen for tangenten:

\begin{aligned}
y & = f’(x_0) (x - x_0) + f(x_0) \\
\Rightarrow y & = f’(3) (x-3) + f(3)
\end{aligned}

Derfor må vi finne både f(3) og f’(3):

\begin{aligned}
f(x) & = x^2 & \quad \Rightarrow \quad & f(3) = 3^2 = 9 \\
f’(x) & = 2x & \quad \Rightarrow \quad & f’(3) = 2 \cdot 3 = 6
\end{aligned}

Deretter kan vi sette inn i ligningen for tangenten:

\begin{aligned}
y & = f’(3) (x-3) + f(3) \\
\Rightarrow \quad y & = 6 (x-3) + 9
\end{aligned}

Til sist multipliserer vi 6-tallet inn i parentesen og rydder litt:

\begin{aligned}y & = 6x - 18 + 9 \\
\Rightarrow \quad y & = 6x - 9
\end{aligned}

Og, vips, har vi ligningen for tangenten til f(x) = x2 i x = 3.

+ Eksempel: Kan vi finne ligningen til tangenten til f(x) = x2 i x = 3 uten å pugge en formel?

Selvsagt.

Tangenten er en rett linje. Og en rett linje er på formen:

y = ax + b

Stigningstallet til en tangent, a, er det samme som den deriverte til funksjonen i punktet de har felles, f’(3):

\begin{aligned}
& f(x) = x^2 \\
\Rightarrow \quad & f’(x) = 2x \\
\Rightarrow \quad & a = f’(3) = 2 \cdot 3 = 6 
\end{aligned}

Nå som vi vet stigningstallet til tangenten, har vi:

y = 6x + b

Tangenten og grafen til f(x) har et punkt felles, nemlig (x,y) = (3,f(3)) = (3,9). Hvis vi setter x = 3 og y = 9, kan vi finne b:

\begin{aligned}
& 9 = 6 \cdot 3 + b \\ 
\Rightarrow \quad & b = 9 - 18 \\ 
\Rightarrow \quad & b = - 9
\end{aligned}

Og, vips, har vi ligningen for tangenten til f(x) = x2 i x = 3:

y = 6x - 9

+ Eksempel: Hvor mange rette linjer går gjennom punktet (2,3) og er tangenter til grafen til f(x) = x2 + 0.5?

Først må vi finne tangentene:

y = f’(x_0)(x - x_0) + f(x_0)

Siden f(x) = x2 + 0.5, blir f’(x) = 2x. Dette setter vi inn i ligningen:

y = 2x_0 (x - x_0) + (x_0^2 + 0.5)

Vi vet ikke hva x0 er, men vi prøver å finne tangenter som går gjennom punktet (x,y) = (2,3). Derfor setter vi x = 2 og y = 3:

3 = 2x_0 (2 - x_0) + (x_0^2 + 0.5)

Dette er en ligning med kun x0 som ukjent. For å løse den, rydder vi først litt i ligningen:

\begin{aligned}
3 & = 4x_0 - 2x_0^2 + x_0^2 + 0.5 \\
\Rightarrow \quad 3 & = 4x_0 - x_0^2  + 0.5 \\
\Rightarrow \quad 0 & = - x_0^2 + 4x_0 - 2.5
\end{aligned}

Denne kan vi løse ved hjelp av andregradsformelen:

\begin{aligned}
x_0 & = \frac{-4 \pm \sqrt{4^2 - 4 \cdot (-2.5) \cdot (-1)}}{2 \cdot (-1)} \\
\Rightarrow \quad x_0 & = \frac{-4 \pm \sqrt{6}}{-2} \\
\Rightarrow \quad x_0 & \approx 0.775 \; \textnormal{ eller } \;x_0 \approx 3.225 
\end{aligned}

Dermed har vi to punkter på grafen som har tangenter som går gjennom (x,y) = (2,3). Den ene tangerer grafen når x = 0.775 og den andre når x = 3.225.

Og, vips, er vi ferdige!

← Matematikk

↓ Oppgaver

→ Lineær tilnærming